Blogg

Lavere kondisjonsalder = bedre helse

Skrevet av Mia Health | 23.feb.2024 14:06:05

Siden 2013 har NTNUs Kondiskalkulator, som er utgangspunkt for Mia Healths beregning av kondisjonsalder, blitt testet av nærmere 10 millioner mennesker. Og det er ikke uten grunn.

Kalkulatoren gir deg nemlig ikke bare et godt estimat på kondisjonsalderen din. Den forteller deg også svært mye om hvordan det står til med helsa di.

Faktisk gir kalkulatoren et såpass godt mål på helsetilstand at Helsedirektoratet oppfordrer til å bruke den og har publisert kalkulatoren på sine nettsider. Og at amerikanske helsemyndigheter anbefaler kalkulatoren for leger som ønsker å kartlegge kondisjonen til pasientene sine (1).

Lengre liv 

Årsaken til de rause anbefalingene er en rekke forskningsartikler som har blitt publisert av Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU de siste årene. Studiene, som baserer seg på data fra mer enn 70 000 norske kvinner og menn, ser på sammenhenger mellom resultatet fra Kondiskalkulatoren og helse i både nåtid og framtid. 

Først beregnet forskerne kondisjonen til nesten 40 000 friske personer som deltok i en helseundersøkelse på 1980-tallet. Både hos menn og kvinner over og under 60 år var risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 25 årene lavere jo høyere kondisjon man hadde (2).

Dersom man hadde gjennomsnittlig eller bedre kondisjon for alderen, hadde man for eksempel opptil halvert risiko sammenlignet med de som hadde et kondisjonstall på 85 % eller lavere enn det som er forventet for alderen (2).

Med andre ord: Senker du kondisjonsalderen, øker sannsynligheten for et langt og friskt liv. 

Dagens hjertehelse 

Personer med høyere kondisjonsalder enn sin egen alder har oftere mange risikofaktorer som gjør dem utsatt for hjerte- og karsykdom i framtida. Faktisk er sannsynligheten for å ha minst tre slike risikofaktorer mangedoblet sammenlignet med hos jevngamle med lav kondisjonsalder. Faren er spesielt høy for de som både har dårlig kondis og sitter mye stille i løpet av dagen (3). 

Derimot kan du sitte med god samvittighet dersom kondisjonsalder-målingene viser at du har god kondisjon for alderen. Menn og kvinner som sitter i minst sju timer hver dag, men likevel scorer høyt på Kondiskalkulatoren, har ikke flere risikofaktorer enn de som både sitter lite stille og har god kondisjon (3). 

Framtidig hjertesykdom og kreft 

Forskerne har også vist at risikoen for å rammes av hjerteinfarkt og kreft synker i tråd med lavere kondisjonsalder. For eksempel er faren for å få hjerteinfarkt redusert med opptil 25 % for kvinner som har en kondisjonsalder som er yngre enn sin faktiske alder (4), mens tredjedelen med lavest kondisjonsalder har 15 % redusert kreftrisiko (5).  

I tillegg kan kondisjonsalderen gi en pekepinn på hvem som har økt risiko for å måtte gjennomgå hjertekirurgi i framtida (6, 7). Hjerteopererte lever dessuten lenger hvis kondisjonsalderen er lav før operasjonen (6, 7). 

Også hjerteflimmer ser ut til å kunne forebygges med trening som senker kondisjonsalderen. I en studie av mer enn 40 000 personer var det færre som fikk hjerteflimmer blant de som hadde god kondisjon i utgangspunktet, men også blant de som forbedret kondisjonen over tid (8). 

I en annen artikkel viser forskerne at lav kondisjonsalder også er koblet til redusert risiko for tidlig død dersom man allerede har hjerteflimmer. Fjerdedelen med best kondisjon for alderen hadde nærmere 40 % lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden, sammenlignet med de som hadde dårligs kondisjon (9). 

Mindre depresjon, demens og fettlever 

Personer som bevarer lav kondisjonsalder over tid, har dessuten halvert risiko for å utvikle demens. Og minst like viktig: Ved å øke aktivitetsnivået og senke kondisjonsalderen nærmere sin reelle alder kan man forvente nesten samme risikoreduksjon (10). 

I tillegg fant forskerne større hjernevolum hos middelaldrende menn og kvinner som trente seg fra høy til lav kondisjonsalder over en tiårsperiode, sammenlignet med jevngamle som ikke senket kondisjonsalderen (11). God kondisjon kobles også til vesentlig redusert risiko for å dø av eller med demens (10).

Personer med betydelig høyere kondisjonsalder enn sin reelle alder har også mangedoblet forekomst av fettlever. Og har man fettlever og høy kondisjonsalder, er risikoen for å dø ung markant høyere enn hvis man har fettlever og lav kondisjonsalder (12).

I tillegg viser forskningen at personer med kondisjonsalder på gjennomsnittet eller under har lavere sannsynlighet for å være deprimert. Høy kondisjonsalder er også forbundet med økt risiko for å utvikle depresjon i løpet av de neste ti årene (13). En annen studie viser at deprimerte personer med høy kondisjonsalder lever kortere enn andre (14). 

Evig ung med Mia Health 

Summa summarum er det mange grunner til at det er nyttig å vite din egen kondisjonsalder. Den forteller deg hvor sprek du er, samtidig som den sier svært mye om helsa til hjernen, hjertet og resten av kroppen din. 

Med lavere kondisjonsalder øker du sjansen for å holde deg frisk og opplagt i mange år. Mia Health gir deg rett og slett svaret på hvor gammel kroppen din er. 

For kondisjonsalderen i appen lyver ikke. Derimot kan den motivere deg til å holde deg ung resten av livet. 

Referanseliste 

  1. Ross, R., Blair, S. N., Arena, R., Church, T. S., Després, J. P., Franklin, B. A., Haskell, W. L., Kaminsky, L. A., Levine, B. D., Lavie, C. J., Myers, J., Niebauer, J., Sallis, R., Sawada, S. S., Sui, X., & Wisløff, U. (2016). Importance of assessing cardiorespiratory fitness in clinical practice: a case for fitness as a clinical vital sign: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation, 134(24), e653-e699. 
  2. Nes, B. M., Vatten, L. J., Nauman, J., Janszky, I., & Wisløff, U. (2014). A simple nonexercise model of cardiorespiratory fitness predicts long-term mortality. Medicine and science in sports and exercise, 46(6), 1159-1165. 
  3. Nauman, J., Stensvold, D., Coombes, J. S., & Wisløff, U. L. R. I. K. (2016). Cardiorespiratory fitness, sedentary time, and cardiovascular risk factor clustering. Medicine and science in sports and exercise, 48(4), 625-632. 
  4. Shigdel, R., Dalen, H., Sui, X., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2019). Cardiorespiratory fitness and the risk of first acute myocardial infarction: the HUNT study. Journal of the American Heart Association, 8(9), e010293. 
  5. Wang, J., Mai, X. M., & Sun, Y. Q. (2023). Estimated cardiorespiratory fitness in relation to overall, breast and prostate cancer incidence: the Norwegian HUNT study. Annals of Epidemiology, 77, 103-109. 
  6. Smenes, B. T., Nes, B. M., Letnes, J. M., Slagsvold, K. H., Wisløff, U., & Wahba, A. (2022). Cardiorespiratory fitness and the incidence of coronary surgery and postoperative mortality: the HUNT study. European Journal of Cardio-Thoracic Surgery, 62(3), ezac126. 
  7. Nystøyl, B. T. S., Letnes, J. M., Nes, B. M., Slagsvold, K. H., Wisløff, U., & Wahba, A. (2023). Cardiorespiratory fitness and the incidence of surgery for aortic valve stenosis–The HUNT study. European Journal of Cardio-Thoracic Surgery, ezad322. 
  8. Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2019). Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation: The Nord-Trøndelag Health Study. Medicine and science in sports and exercise, 51(12), 2491-2497. 
  9. Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Ellekjær, H., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2020). Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT study. European heart journal, 41(15), 1467-1475. 
  10. Tari, A. R., Nauman, J., Zisko, N., Skjellegrind, H. K., Bosnes, I., Bergh, S., Stensvold, D., Selbæk, G., & Wisløff, U. (2019). Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort study. The Lancet Public Health, 4(11), e565-e574. 
  11. Zotcheva, E., Pintzka, C. W., Salvesen, Ø., Selbæk, G., Håberg, A. K., & Ernstsen, L. (2019). Associations of changes in cardiorespiratory fitness and symptoms of anxiety and depression with brain volumes: the HUNT study. Frontiers in behavioral neuroscience, 13, 53. 
  12. Croci, I., Coombes, J. S., Sandbakk, S. B., Keating, S. E., Nauman, J., Macdonald, G. A., & Wisloff, U. (2019). Non-alcoholic fatty liver disease: Prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study. Progress in cardiovascular diseases, 62(2), 127-134. 
  13. Shigdel, R., Stubbs, B., Sui, X., & Ernstsen, L. (2019). Cross-sectional and longitudinal association of non-exercise estimated cardiorespiratory fitness with depression and anxiety in the general population: The HUNT study. Journal of affective disorders, 252, 122-129. 
  14. Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018, August). Long-term changes in depressive symptoms and estimated cardiorespiratory fitness and risk of all-cause mortality: the Nord-Trøndelag Health Study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 93, No. 8, pp. 1054-1064). Elsevier.