Gå til innhold

PAI: Den forskningsbaserte aktivitetsstandarden

PAI-scoren i Mia Health-appen er ikke bare et tall. Det er det eneste tallet du trenger for å vite om du er aktiv nok til å ta vare på din egen helse. Her er historien bak den aller første PAI-forskningen.

Det er august 2016. Vi er i Roma, på verdens største kongress for hjerteforskere. Mer enn 30 000 fagfolk er samlet for å bli oppdatert på det siste av det siste. Noen ytterst få av dem har blitt håndplukket til å fortelle nysgjerrige journalister om sine ferskeste forskningsoppdagelser. 

En av de få utvalgte er Ulrik Wisløff. NTNU-professoren som i flere tiår har sprengt grenser med banebrytende forskning om treningens effekter for helsa. Nå har han funnet oppskriften som trumfer alt han har anbefalt tidligere. 

I Roma får verden for første gang presentert forskningen bak algoritmen som forlenger og forenkler livet: PAI – Personal Activity Intelligence, den nye forskningsbaserte verdensstandarden for fysisk aktivitet. 

Gjetordene om PAI sprer seg raskt. Forskningen til Ulrik Wisløff er solid, og hjerteleger er ikke i tvil: PAI kan være en game changer for å få flere motivert til fysisk aktivitet som virker. Senere samme år publiseres de første PAI-funnene i det anerkjente tidsskriftet The American Journal of Medicine (1). 

Bedre helse med 100 PAI 

Forskningsartikkelen beskriver hvordan PAI-algoritmen ble utviklet fra puls- og helseinformasjon om 4500 nordmenn som deltok i NTNUs Kondisprosjekt mellom 2006 og 2008. 0 PAI betyr at man ikke er regelmessig fysisk aktiv. Jo mer aktiv man er, jo høyere er PAI-tallet.

De første analysene viste at sannsynligheten for å ha mange risikofaktorer for livsstilssykdommer var lavere jo høyere PAI-score man hadde – men bare opp til et visst nivå. Dette nivået definerte forskerne som 100 PAI.

Lever lenger med 100 PAI 

Disse funnene var lovende, men i seg selv ikke godt nok bevis på at 100 PAI er bra for helsa. Derfor gikk forskerne tilbake til 1980-tallet og beregnet PAI-verdier for nesten 40 000 personer som hadde rapportert aktivitetsvanene sine i en av verdens mest omfattende helseundersøkelser.

Nesten 16 000 rapporterte å være inaktive, og fikk dermed 0 PAI. Ca. 8000 trente nok til å få 100 PAI eller mer. Resten lå et sted mellom 0 og 100.

Da Wisløff og kollegene undersøkte hvordan det hadde gått med disse personene 30 år senere, viste det seg at de som tjente 100 PAI eller mer, levde i snitt fem år lenger enn de som tjente mindre enn 100 PAI (1).  

Menn som hadde 100 PAI eller mer, hadde dessuten 29 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn like gamle, inaktive menn. For kvinner var forskjellen 38 %. Disse forskjellene kunne ikke fullt ut forklares av at aktive kvinner og menn også røyket mindre, var slankere, hadde lavere blodtrykk og høyere utdanning (1). 

Dermed tyder alt på at det er den fysiske aktiviteten – en PAI-score på 100 eller mer – som reduserer sykdomsrisikoen og forlenger livet.  

Senere har det blitt publisert forskningsartikler om PAI på løpende bånd, og resultatene er entydige: Minst 100 PAI er optimalt for personer som røyker, for personer med høyt blodtrykk, for personer med type 2-diabetes og for overvektige (1). Til og med for personer som har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag, er 100 PAI i uka forbundet med økt levealder (2). 

Et fellestrekk for disse tidlige PAI-studiene er at PAI bare har blitt beregnet på ett måletidspunkt. I en annen bloggpost forteller vi deg hva som skjer når man opprettholder en høy PAI-score over flere år.

Referanseliste: 

  1. Nes, B. M., Gutvik, C. R., Lavie, C. J., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Personalized activity intelligence (PAI) for prevention of cardiovascular disease and promotion of physical activity. The American journal of medicine, 130(3), 328-336.
  2. Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018, September). Personal activity intelligence and mortality in patients with cardiovascular disease: the HUNT Study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 93, No. 9, pp. 1191-1201). Elsevier.