Gå til innhold
Forskning

PAI mot usunn vektøkning

100 PAI forbindes ikke bare med et lengre liv. 100 PAI er også et viktig aktivitetsmål for å oppnå helseeffekter som kan gi et langt bedre liv allerede i ung alder. 

God kondisjon er en av de aller viktigste faktorene for å ha god helse i dag og i framtida (1, 2). Kondisjonen vår forteller oss noe om helsetilstanden til viktige organer som lunger, hjerte og muskler. God kondisjon gjør også at man orker mer i hverdagen og blir mindre sliten av dagligdagse aktiviteter.

Derfor er det greit å vite at menn og kvinner som oppnår 100 PAI i uka, har betydelig bedre kondisjon enn de som er mindre aktive (3).

I Mia Health-appen benytter vi denne kunnskapen til å gi hver enkelt en kondisjonsalder basert på PAI-poengene man samler over tid. Forskningen viser at de som tjener mellom 100 og 150 PAI hver uke, etter hvert vil oppnå minst like god kondisjon som gjennomsnittet for sitt kjønn og sin alder (3).

100 PAI for en sunnere kroppsvekt 

PAI kan også være et nyttig verktøy for å motvirke helseskadelig vektøkning. Friske kvinner og menn som er fysisk aktive nok til å oppnå minst 100 PAI hver uke over flere tiår, går mindre opp i vekt enn personer som er inaktive (4). 

Studien som viser dette, involverer mer enn 85 000 nordmenn som ble fulgt opp gjennom tre tiår. I løpet av oppfølgingstida ble alle veid opptil tre ganger, og samtidig gav de informasjon om hvor fysisk aktive de var. 

I løpet av de 24 årene økte kroppsvekta til deltakerne i snitt med ca. åtte kilo. Vektøkningen var imidlertid lavere blant de som var fysisk aktive nok til å oppnå minst 100 PAI, og forskjellen var ifølge forskerne stor nok til å ha betydning for helsa (4). 

Studien viser også at tidligere inaktive personer som øker aktivitetsnivået sitt opp til 100 PAI, også i større grad unngår den usunne vektøkningen.

Hindrer at risikofaktorer hoper seg opp 

En annen PAI-studie som kobler PAI til dagens helsetilstand, viser at personer som trener nok til å oppnå 100 PAI i uka, kan sitte mye stille uten å ha økt opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (5). Disse risikofaktorene kan være fedme, høyt blodtrykk, høyt blodsukker og usunne kolesterolnivåer i blodet. Mer enn 30 000 nordmenn deltok i denne forskningen.

Så lenge treningen du gjennomfører, er av det effektive slaget, trenger du altså ikke ha dårlig samvittighet for å tilbringe mye tid i godstolen resten av uka.

Referanseliste 

  1. Kodama, S., Saito, K., Tanaka, S., Maki, M., Yachi, Y., Asumi, M., Sugawara, A., Totsuka, K., Shimano, H., Ohasho, Y., Yamada, N., & Sone, H. (2009). Cardiorespiratory fitness as a quantitative predictor of all-cause mortality and cardiovascular events in healthy men and women: a meta-analysis. Jama, 301(19), 2024-2035.
  2. Harber, M. P., Kaminsky, L. A., Arena, R., Blair, S. N., Franklin, B. A., Myers, J., & Ross, R. (2017). Impact of cardiorespiratory fitness on all-cause and disease-specific mortality: advances since 2009. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 11-20.
  3. Nauman, J., Nes, B. M., Zisko, N., Revdal, A., Myers, J., Kaminsky, L. A., & Wisløff, U. (2019). Personal activity intelligence (PAI): a new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular risk. Progress in cardiovascular diseases, 62(2), 179-185. 
  4. Kieffer, S. K., Nauman, J., Syverud, K., Selboskar, H., Lydersen, S., Ekelund, U., & Wisløff, U. (2021). Association between Personal Activity Intelligence (PAI) and body weight in a population free from cardiovascular disease–The HUNT study. The Lancet Regional Health-Europe, 5, 100091.
  5. Zisko, N., Skjerve, K. N., Tari, A. R., Sandbakk, S. B., Wisløff, U., Nes, B. M., & Nauman, J. (2017). Personal Activity Intelligence (PAI), sedentary behavior and cardiovascular risk factor clustering–the HUNT study. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 89-95.