Senk kondisjonsalderen og bli yngre enn kroppen din

Kondisjonstallet ditt sier mer om helsa di enn røykevaner, blodtrykk, kroppsvekt og blodsukker. Med Mia Health kan du enkelt trene deg til et høyere kondisjonstall og oppnå en kondisjonsalder som gjør deg yngre enn fødselsattesten din. 

Det mest presise målet på fysisk kondisjon er maksimalt oksygenopptak – VO₂ maks. Har du høyt maksimalt oksygenopptak, løper du raskere på 10-kilometeren enn en person med lavt maksimalt oksygenopptak (1, 2, 3). 

Men VO₂ maks bestemmer ikke bare prestasjon i utholdenhetskonkurranser. Jo høyere maksimalt oksygenopptak du har, jo lavere er nemlig også risikoen for å ha dårlig helse i dag (4). Og for å få dårlig helse i framtida (5). 

VO₂ maks uttrykkes som et tall – kondisjonstallet. Bjørn Dæhlie hadde et kondisjonstall på 96. For en alvorlig syk hjertepasient kan tallet være lavere enn 10 (6).

Og ditt kondisjonstall? Det regner Mia Health-appen enkelt ut for deg. Hvordan? Det kommer vi tilbake til om litt.

Fra kondisjonstall til kondisjonsalder 

Det finnes nemlig en mer forståelig måte å beskrive dette på. Derfor ønsker vi først å introdusere deg for begrepet kondisjonsalder. 

Hvis kondisjonstallet ditt er høyt, har du lav kondisjonsalder. En godt trent 70-åring kan for eksempel ha et kondisjonstall som er like høyt som en gjennomsnittlig 45-åring.

Dermed er kondisjonsalderen hennes 45 år.

På samme måte kan kondisjonsalderen øke mye raskere enn den reelle alderen din hvis du beveger det lite. Det finnes mange eksempler på 30–40-åringer som i kondisjonsalder er flere tiår eldre enn seg selv.

Senk kondisjonsalderen med trening 

Som du sikkert har forstått allerede, betyr alt dette at du bør trene på en måte som forbedrer kondisjonen din og senker din egen kondisjonsalder. Uansett om målet er å sette pers på den faste løperunden eller øke sjansen for en sunn alderdom – eller kanskje aller helst begge deler.  

Heldigvis er Mia Healths presise kondisjonsalder-beregning – sammen med vårt motiverende PAI-verktøy – alt du trenger for å trene deg mange år yngre enn kroppen din.

Oppnår du 100 PAI eller mer hver uke, vil kondisjonsalderen sakte, men sikkert synke nedover mot din faktiske alder (7). 100 PAI hjelper deg også med å opprettholde en lav kondisjonsalder dersom du allerede er sprekere enn gjennomsnittet for din alder.

Historien om VO₂ maks 

Vi har lenge visst at det er mange fordeler med å ha lav kondisjonsalder, altså et høyt maksimalt oksygenopptak for alderen. Men de siste tiårene har vist oss at det nok er enda viktigere enn de fleste har trodd.  

Bedre prestasjon 

For nesten nøyaktig 100 år siden ble Archibald Hill førstemann som beskrev maksimalt oksygenopptak (8). 

Hill forklarte at hver enkelt av oss har ei øvre grense for oksygenopptak, og at denne grensa definerer hvor godt vi kan prestere på en utholdenhetskonkurranse (9). Etter det begynte utholdenhetsutøvere å fokusere på trening som skulle øke kondisjonstallet. 

Det gjør de fortsatt i dag. 

Men det måtte en nordmann til for å bevise at kondisjonstallet handler om mye mer enn å komme seg raskest mulig fra A til B: Jan Erikssen fra Oslo.

Bedre helse 

På starten av 1980-tallet testa forskningsgruppa til Eriksen kondisen til over 2000 friske middelaldrende og eldre menn, deriblant ei stor gruppe tidligere langrennsløpere. Studien viste en klar sammenheng mellom god kondis og redusert risiko for å dø i løpet av de neste sju årene (10).

Det var på mange måter den første studien som koblet bedre kondisjon til bedre helse. Siden den gang har det kommet en hel drøss lignende forskningsartikler, og alle tyder på det samme:  

Hvis du har god kondis sammenlignet med andre på din alder, kan du forvente å lette hverdagen (11), leve lenger (12) og unnslippe livsstilssykdommer som for eksempel hjerteinfarkt (13), diabetes (14) og kreft (15).

Derfor har kondisjonstallet så stor betydning 

Da blir kanskje det neste spørsmålet hvorfor det maksimale oksygenopptaket ditt er så viktig for helsa. Altså enda viktigere enn kjente risikofaktorer som røykevaner, blodtrykk, kroppsvekt og kolesterolverdier (16).   

Egentlig er det ganske rett fram: Uten oksygen hadde det vært umulig å leve på jorda. Absolutt alle cellene i kroppen vår trenger oksygen for å fungere. Jo mer oksygen kroppen er i stand til å ta opp og utnytte til å produsere energi, jo bedre rustet er vi.

En test av det maksimale oksygenopptaket kan tallfeste nettopp det: Hvor mye oksygen kroppen din klarer å ta opp og utnytte til muskelarbeid hvert minutt ved maksimal anstrengelse. Resultatet uttrykkes i antall milliliter O2 per kilo kroppsvekt per minutt: ml/kg/min.

Det er altså dette som er kondisjonstallet vi allerede har nevnt så mange ganger. 

Fra luft til hjerte 

Og kondisjonstallet – vårt maksimale oksygenopptak – forteller oss noe om tilstanden til svært mange viktige deler av kroppen vår. 

Ta lungene, for eksempel. Oksygenet som til slutt ender opp i musklene våre, starter reisen dit ved at vi puster det inn fra lufta. Lungenes oppgave er å overføre oksygenet videre til blodstrømmen. Et høyt oksygenopptak forutsetter friske og sterke lunger som puster godt.

Men friske lunger hjelper lite hvis hjertet er svakt. Når lungene har levert fra seg oksygen til blodårene i lungekretskløpet, fraktes nemlig det oksygenrike blodet til hjertet, som har ansvar for å pumpe det videre til resten av kroppen. Et høyt oksygenopptak forutsetter et sterkt og elastisk hjerte som kan pumpe store mengder blod for hvert eneste slag.

Fra hjerte til muskel 

Blodårene transporterer oksygenet fra hjertet til musklene. Et høyt oksygenopptak forutsetter at oksygenet ikke bremses mer enn nødvendig på veien dit. Og da trengs blodårer med god evne til å utvide seg.

Og når oksygenet er framme ved musklene, blir det tatt opp i muskelcellene og bidrar i energiproduksjonen som gjør at vi kan bevege oss. Et høyt oksygenopptak forutsetter et tett nettverk av små blodårer rundt musklene, i tillegg til muskler som både har god evne til å plukke opp oksygen fra blodet og et effektivt system for å produsere mest mulig energi ved hjelp av oksygenet. 

Alt dette henger sammen. Har man sykdom eller svekkelser i ett av leddene i denne kjeden, synker det maksimale oksygenopptaket. 

Derfor er det kanskje ikke så rart at din VO₂ maks forteller så mye om helsetilstanden din både i dag og i framtida. Heldigvis kan effektiv kondisjonstrening reparere mange av disse svekkelsene, øke oksygenopptaket og gi bedre helse (17). 

Slik finner du kondisjonstallet ditt 

Nå sitter du kanskje og tripper etter å få vite ditt eget kondisjonstall, og ikke minst hvordan Mia Health-appen kan beregne akkurat din kondisjonsalder?

Nøyaktig, men krevende 

La oss ta den litt dårlige nyheten før vi kommer med alle de gode: For å gjøre en helt nøyaktig test av test av VO₂ maks kreves både dyrt utstyr, trent personell og høy treningsmotivasjon.

Du har sikkert sett en slik test på TV eller internett. En mer og mer utslitt mann med ansiktsmaske løper i bratt motbakke helt til han rett og slett ikke klarer mer.

Fristende for noen, kanskje, men slett ikke for alle. 

Den første gode nyheten er at du ikke trenger å gjennomføre en slik test. Det har nemlig flere tusen trøndere gjort for deg. Resultatene fra målingene deres gjør at vi i Mia Health enkelt kan beregne din kondisjonsalder ut fra hvem du er og hvordan du trener.

Og som vi skal komme tilbake til: Vi kan garantere at kondisjonsalderen vi gir deg, er nøyaktig nok til å avsløre mye om helsa di.

Hvor høyt bør kondisjonstallet ditt være?  

Men tilbake til trønderne. Mellom 2006 og 2008 deltok 4600 av dem i verdens hittil største prosjekt innen nøyaktig kondisjonstesting, gjennomført av NTNUs Cardiac Exercise Research Group (CERG). 

Dermed fikk verden for første gang oversikt over hva som er det gjennomsnittlige kondisjonstallet for personer i alle aldersgrupper fra 20 til 90 år (18). I tabellen under kan du finne tallet for din alderskategori.  

Finn din kondisjonsalder fra sofaen 

I tillegg til den nøyaktige kondisjonstesten målte forskerne blodtrykk, vekt og en rekke andre helsevariabler hos de samme nordtrønderne. Deltakerne svarte også på hundrevis av spørsmål om egen livsstil og helse. 

Slik kunne NTNU-forskerne ikke bare finne ut hva som er forventet kondisjonstall for alle aldre, men også hvilke faktorer som påvirker dette kondisjonstallet mest (19).

Slik kunne de utvikle Kondiskalkulatoren, som beregner din kondisjon ut fra alder, hvilepuls, kroppsmasseindeks og hvor mye og hvor hardt du trener på fritida.

Og slik kunne alle finne sin kondisjonsalder fra sofaen ved å fylle ut et enkelt skjema. Litt mindre nøyaktig enn å løpe med maske til man ikke klarer mer, men akk, så mye mer behagelig!  

Aktiv kondisjonsalder med Mia Health 

Mia Health har videreutviklet kondisjonsformelen fra NTNU. Vår modell forener det beste fra deres Kondiskalkulator med de faktiske treningsvanene dine.

For der NTNU har vært avhengig av å stole på selvrapporterte opplysninger om fysisk aktivitet på ett enkelt tidspunkt, bruker vi dine pulsdata til å se på den reelle fysiske aktiviteten du gjør – og hvordan aktivitetsnivået ditt endrer seg over tid.

I Mia Health-appen kan du derfor følge med på kondisjonsalderen din fortløpende, se hvordan den har utviklet seg siden du tok i bruk appen, og hvordan den kommer til å utvikle seg i ukene som kommer.

Dermed blir det også enkelt å planlegge treningen din framover. Er kondisjonsalderen din på vei nedover, er du på rett spor. Men om trenden viser økende kondisjonsalder, bør du antageligvis legge inn noen mer effektive treningsøkter i tida som kommer. 

Vi vet at det vil hjelpe, både for kondisjonen og helsa. Les videre, så skjønner du hvorfor.

Helse i hvert kondisjonsår 

Siden 2013 har NTNUs Kondiskalkulator blitt testet av nærmere 10 millioner mennesker. Og det er ikke uten grunn. 

Kalkulatoren gir deg nemlig ikke bare et godt estimat på kondisjonsalderen din. I likhet med mer nøyaktige målinger av VO₂ maks forteller den deg også svært mye om hvordan det står til med helsa di. 

Faktisk gir kalkulatoren et såpass godt mål på helsetilstand at Helsedirektoratet oppfordrer til å bruke den og har laget en brukervennlig versjon på sine nettsider. Og at amerikanske helsemyndigheter anbefaler kalkulatoren for leger som ønsker å kartlegge kondisjonen til pasientene sine (20).

Lengre liv 

Årsaken til de rause anbefalingene er en rekke forskningsartikler som har blitt publisert av CERG de siste årene. Studiene, som baserer seg på data fra mer enn 70 000 norske kvinner og menn, ser på sammenhenger mellom resultatet fra Kondiskalkulatoren og helse i både nåtid og framtid.

Først beregnet forskerne kondisjonen til nesten 40 000 friske personer som deltok i en helseundersøkelse på 1980-tallet. Både hos menn og kvinner over og under 60 år var risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 25 årene lavere jo høyere kondisjon man hadde (21).

Dersom man hadde gjennomsnittlig eller bedre kondisjon for alderen, hadde man for eksempel opptil halvert risiko sammenlignet med de som hadde et kondisjonstall på 85 % eller lavere enn det som er forventet for alderen (21).

Med andre ord: Senker du kondisjonsalderen, øker sannsynligheten for et langt og friskt liv.

Dagens hjertehelse 

Personer med høyere kondisjonsalder enn sin egen alder har oftere mange risikofaktorer som gjør dem utsatt for hjerte- og karsykdom i framtida. Faktisk er sannsynligheten for å ha minst tre slike risikofaktorer mangedoblet sammenlignet med hos jevngamle med lav kondisjonsalder. Faren er spesielt høy for de som både har dårlig kondis og sitter mye stille i løpet av dagen (22).

Derimot kan du sitte med god samvittighet dersom kondisjonsalder-målingene viser at du har god kondisjon for alderen. Menn og kvinner som sitter i minst sju timer hver dag, men likevel scorer høyt på Kondiskalkulatoren, har ikke flere risikofaktorer enn de som både sitter lite stille og har god kondisjon (22).

Framtidig hjertesykdom og kreft 

Forskerne har også vist at risikoen for å rammes av hjerteinfarkt og kreft synker i tråd med lavere kondisjonsalder. For eksempel er faren for å få hjerteinfarkt redusert med opptil 25 % for kvinner som har en kondisjonsalder som er yngre enn sin faktiske alder (23), mens tredjedelen med lavest kondisjonsalder har 15 % redusert kreftrisiko (24).

I tillegg kan kondisjonsalderen gi en pekepinn på hvem som har økt risiko for å måtte gjennomgå hjertekirurgi i framtida (25, 26). Hjerteopererte lever dessuten lenger hvis kondisjonsalderen er lav før operasjonen (25, 26).

Også hjerteflimmer ser ut til å kunne forebygges med trening som senker kondisjonsalderen. I en studie med mer enn 40 000 deltakere var det færre som fikk hjerteflimmer blant de som hadde god kondisjon i utgangspunktet, men også blant de som forbedret kondisjonen over tid (27).

I en annen artikkel viser forskerne at lav kondisjonsalder også er koblet til redusert risiko for tidlig død dersom man allerede har hjerteflimmer. Fjerdedelen med best kondisjon for alderen hadde nærmere 40 % lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden, sammenlignet med de som hadde dårligs kondisjon (28).

Depresjon, demens og fettlever 

Personer som bevarer lav kondisjonsalder over tid, har dessuten halvert risiko for å utvikle demens. Og minst like viktig: Ved å øke aktivitetsnivået og senke kondisjonsalderen nærmere sin reelle alder kan man forvente nesten samme risikoreduksjon (29). 

I tillegg fant forskerne større hjernevolum hos middelaldrende menn og kvinner som trente seg fra høy til lav kondisjonsalder over en tiårsperiode, sammenlignet med jevngamle som ikke senket kondisjonsalderen (30). God kondisjon kobles også til vesentlig redusert risiko for å dø av eller med demens (29).

Personer med betydelig høyere kondisjonsalder enn sin reelle alder har også mangedoblet forekomst av fettlever. Og har man fettlever og høy kondisjonsalder, er risikoen for å dø ung markant høyere enn hvis man har fettlever og lav kondisjonsalder (31). 

I tillegg viser forskningen at personer med kondisjonsalder på gjennomsnittet eller under har lavere sannsynlighet for å være deprimert. Høy kondisjonsalder er også forbundet med økt risiko for å utvikle depresjon i løpet av de neste ti årene (32). En annen studie viser at deprimerte personer med høy kondisjonsalder lever kortere enn andre (33). 

Evig ung med Mia Health 

Summa summarum er det mange grunner til at det er nyttig å vite din egen kondisjonsalder. Den forteller deg hvor sprek du er, samtidig som den sier svært mye om helsa til hjernen, hjertet og resten av kroppen din. 

Med lavere kondisjonsalder øker du sjansen for å holde deg frisk og opplagt i mange år. Mia Health gir deg rett og slett svaret på hvor gammel kroppen din er.

For kondisjonsalderen i appen lyver ikke. Derimot kan den motivere deg til å holde deg ung resten av livet. 

Referanseliste: 

1. Foster, C. (1983). V O2 max and training indices as determinants of competitive running performance. Journal of Sports Sciences, 1(1), 13-22. 
2. Ramsbottom, R., Nute, M. G., & Williams, C. (1987). Determinants of five kilometre running performance in active men and women. British journal of sports medicine, 21(2), 9-13. 
3. Butts, N. K., Henry, B. A., & McLean, D. (1991). Correlations between VO2max and performance times of recreational triathletes. The Journal of sports medicine and physical fitness, 31(3), 339-344. 
4. Aspenes, S. T., Nilsen, T. I., Skaug, E. A., Bertheussen, G. F., Ellingsen, Ø., Vatten, L., & Wisløff, U. (2011). Peak oxygen uptake and cardiovascular risk factors in 4631 healthy women and men. Medicine and science in sports and exercise, 43(8), 1465-1473. 
5. Kodama, S., Saito, K., Tanaka, S., Maki, M., Yachi, Y., Asumi, M., Sugawara, A., Totsuka, K., Shimona, H., Ohasi, Y., Yamada, N., & Sone, H. (2009). Cardiorespiratory fitness as a quantitative predictor of all-cause mortality and cardiovascular events in healthy men and women: a meta-analysis. Jama, 301(19), 2024-2035. 
6. Corrà, U., Giordano, A., Mezzani, A., Pistono, M., Gnemmi, M., Kamiya, K., & Giannuzzi, P. (2013). Prognostic significance of peak oxygen consumption≤ 10 ml/kg/min in heart failure: context vs. criteria. International journal of cardiology, 168(4), 3419-3423. 
7. Nauman, J., Nes, B. M., Zisko, N., Revdal, A., Myers, J., Kaminsky, L. A., & Wisløff, U. (2019). Personal activity intelligence (PAI): a new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular risk. Progress in cardiovascular diseases, 62(2), 179-185. 
8. Hill, A. V., & Lupton, H. (1923). Muscular exercise, lactic acid, and the supply and utilization of oxygen. QJM: An International Journal of Medicine, (62), 135-171. 
9. Hale, T. (2008). History of developments in sport and exercise physiology: AV Hill, maximal oxygen uptake, and oxygen debt. Journal of sports sciences, 26(4), 365-400. 
10. Lie, H., Mundal, R., & Erikssen, J. (1985). Coronary risk factors and incidence of coronary death in relation to physical fitness. Seven-year follow-up study of middle-aged and elderly men. European heart journal, 6(2), 147-157. 
11. Sloan, R. A., Sawada, S. S., Martin, C. K., Church, T., & Blair, S. N. (2009). Associations between cardiorespiratory fitness and health-related quality of life. Health and Quality of Life Outcomes, 7(1), 1-5. 
12. Imboden, M. T., Harber, M. P., Whaley, M. H., Finch, W. H., Bishop, D. L., & Kaminsky, L. A. (2018). Cardiorespiratory fitness and mortality in healthy men and women. Journal of the American college of cardiology, 72(19), 2283-2292. 
13. Letnes, J. M., Dalen, H., Vesterbekkmo, E. K., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2019). Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study. European heart journal, 40(20), 1633-1639. 
14. Zaccardi, F., O'Donovan, G., Webb, D. R., Yates, T., Kurl, S., Khunti, K., Davies, M. J., & Laukkanen, J. A. (2015). Cardiorespiratory fitness and risk of type 2 diabetes mellitus: A 23-year cohort study and a meta-analysis of prospective studies. Atherosclerosis, 243(1), 131-137. 
15. Schmid, D., & Leitzmann, M. F. (2015). Cardiorespiratory fitness as predictor of cancer mortality: a systematic review and meta-analysis. Annals of oncology, 26(2), 272-278. 
16. Myers, J., Prakash, M., Froelicher, V., Do, D., Partington, S., & Atwood, J. E. (2002). Exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. New England journal of medicine, 346(11), 793-801. 
17. Kemi, O. J., & Wisløff, U. (2010). High-intensity aerobic exercise training improves the heart in health and disease. Journal of cardiopulmonary rehabilitation and prevention, 30(1), 2-11. 
18. Loe, H., Rognmo, Ø., Saltin, B., & Wisløff, U. (2013). Aerobic capacity reference data in 3816 healthy men and women 20–90 years. PloS one, 8(5), e64319. 
19. Nes, B. M., Janszky, I., Vatten, L. J., Nilsen, T. I., Aspenes, S. T., & Wisloff, U. (2011). Estimating VO 2peak from a nonexercise prediction model: the HUNT Study, Norwayi. Med Sci Sports Exerc, 43(11), 2024-30. 
20. Ross, R., Blair, S. N., Arena, R., Church, T. S., Després, J. P., Franklin, B. A., Haskell, W. L., Kaminsky, L. A., Levine, B. D., Lavie, C. J., Myers, J., Niebauer, J., Sallis, R., Sawada, S. S., Sui, X., & Wisløff, U. (2016). Importance of assessing cardiorespiratory fitness in clinical practice: a case for fitness as a clinical vital sign: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation, 134(24), e653-e699. 
21. Nes, B. M., Vatten, L. J., Nauman, J., Janszky, I., & Wisløff, U. (2014). A simple nonexercise model of cardiorespiratory fitness predicts long-term mortality. Medicine and science in sports and exercise, 46(6), 1159-1165. 
22. Nauman, J., Stensvold, D., Coombes, J. S., & Wisløff, U. L. R. I. K. (2016). Cardiorespiratory fitness, sedentary time, and cardiovascular risk factor clustering. Medicine and science in sports and exercise, 48(4), 625-632. 
23. Shigdel, R., Dalen, H., Sui, X., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2019). Cardiorespiratory fitness and the risk of first acute myocardial infarction: the HUNT study. Journal of the American Heart Association, 8(9), e010293. 
24. Wang, J., Mai, X. M., & Sun, Y. Q. (2023). Estimated cardiorespiratory fitness in relation to overall, breast and prostate cancer incidence: the Norwegian HUNT study. Annals of Epidemiology, 77, 103-109. 
25. Smenes, B. T., Nes, B. M., Letnes, J. M., Slagsvold, K. H., Wisløff, U., & Wahba, A. (2022). Cardiorespiratory fitness and the incidence of coronary surgery and postoperative mortality: the HUNT study. European Journal of Cardio-Thoracic Surgery, 62(3), ezac126. 
26. Nystøyl, B. T. S., Letnes, J. M., Nes, B. M., Slagsvold, K. H., Wisløff, U., & Wahba, A. (2023). Cardiorespiratory fitness and the incidence of surgery for aortic valve stenosis–The HUNT study. European Journal of Cardio-Thoracic Surgery, ezad322. 
27. Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2019). Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation: The Nord-Trøndelag Health Study. Medicine and science in sports and exercise, 51(12), 2491-2497. 
28. Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Ellekjær, H., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2020). Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT study. European heart journal, 41(15), 1467-1475. 
29. Tari, A. R., Nauman, J., Zisko, N., Skjellegrind, H. K., Bosnes, I., Bergh, S., Stensvold, D., Selbæk, G., & Wisløff, U. (2019). Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort study. The Lancet Public Health, 4(11), e565-e574. 
30. Zotcheva, E., Pintzka, C. W., Salvesen, Ø., Selbæk, G., Håberg, A. K., & Ernstsen, L. (2019). Associations of changes in cardiorespiratory fitness and symptoms of anxiety and depression with brain volumes: the HUNT study. Frontiers in behavioral neuroscience, 13, 53. 
31. Croci, I., Coombes, J. S., Sandbakk, S. B., Keating, S. E., Nauman, J., Macdonald, G. A., & Wisloff, U. (2019). Non-alcoholic fatty liver disease: Prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study. Progress in cardiovascular diseases, 62(2), 127-134. 
32. Shigdel, R., Stubbs, B., Sui, X., & Ernstsen, L. (2019). Cross-sectional and longitudinal association of non-exercise estimated cardiorespiratory fitness with depression and anxiety in the general population: The HUNT study. Journal of affective disorders, 252, 122-129. 
33. Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018, August). Long-term changes in depressive symptoms and estimated cardiorespiratory fitness and risk of all-cause mortality: the Nord-Trøndelag Health Study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 93, No. 8, pp. 1054-1064). Elsevier.