Gå til innhold
Kort lesning Helse

VO2 maks gjennom 100 år

Kondisjonstallet ditt sier mer om helsa di enn røykevaner, blodtrykk, kroppsvekt og blodsukker (1). Med Mia Health kan du enkelt trene deg til et høyere kondisjonstall og oppnå en kondisjonsalder som gjør deg yngre enn fødselsattesten din.

Det mest presise målet på fysisk kondisjon er maksimalt oksygenopptak – VO2 maks. Har du høyt maksimalt oksygenopptak, løper du raskere på 10-kilometeren enn en person med lavt maksimalt oksygenopptak (2, 3, 4). 

Men VO2 maks bestemmer ikke bare prestasjon i utholdenhetskonkurranser. Jo høyere maksimalt oksygenopptak du har, jo lavere er nemlig også risikoen for å ha dårlig helse i dag (5). Og for å få dårlig helse i framtida (6). 

Vi har lenge visst at det er mange fordeler ved å ha et høyt maksimalt oksygenopptak for alderen. Men de siste tiårene har vist oss at det nok er enda viktigere enn de fleste har trodd.  

Bedre prestasjon 

For nesten nøyaktig 100 år siden ble Archibald Hill førstemann som beskrev maksimalt oksygenopptak (7). 

Hill forklarte at hver enkelt av oss har ei øvre grense for oksygenopptak, og at denne grensa definerer hvor godt vi kan prestere på en utholdenhetskonkurranse (8). Etter det begynte utholdenhetsutøvere å fokusere på trening som skulle øke kondisjonstallet. 

Det gjør de fortsatt i dag.

Men det måtte en nordmann til for å bevise at kondisjonstallet handler om mye mer enn å komme seg raskest mulig fra A til B: Jan Erikssen fra Oslo.

Bedre helse 

På starten av 1980-tallet testa forskningsgruppa til Erikssen kondisen til over 2000 friske middelaldrende og eldre menn, deriblant ei stor gruppe tidligere langrennsløpere. Studien viste en klar sammenheng mellom god kondis og redusert risiko for å dø i løpet av de neste sju årene (9).

Det var på mange måter den første studien som koblet bedre kondisjon til bedre helse. Siden den gang har det kommet en hel drøss lignende forskningsartikler, og alle tyder på det samme:

Hvis du har god kondis sammenlignet med andre på din alder, kan du forvente å lette hverdagen (10), leve lenger (11) og unnslippe livsstilssykdommer som for eksempel hjerteinfarkt (12), diabetes (13) og kreft (14).

Referanseliste 

  1. Foster, C. (1983). V O2 max and training indices as determinants of competitive running performance. Journal of Sports Sciences, 1(1), 13-22. 
  2. Ramsbottom, R., Nute, M. G., & Williams, C. (1987). Determinants of five kilometre running performance in active men and women. British journal of sports medicine, 21(2), 9-13. 
  3. Butts, N. K., Henry, B. A., & McLean, D. (1991). Correlations between VO2max and performance times of recreational triathletes. The Journal of sports medicine and physical fitness, 31(3), 339-344. 
  4. Aspenes, S. T., Nilsen, T. I., Skaug, E. A., Bertheussen, G. F., Ellingsen, Ø., Vatten, L., & Wisløff, U. (2011). Peak oxygen uptake and cardiovascular risk factors in 4631 healthy women and men. Medicine and science in sports and exercise, 43(8), 1465-1473. 
  5. Kodama, S., Saito, K., Tanaka, S., Maki, M., Yachi, Y., Asumi, M., Sugawara, A., Totsuka, K., Shimona, H., Ohasi, Y., Yamada, N., & Sone, H. (2009). Cardiorespiratory fitness as a quantitative predictor of all-cause mortality and cardiovascular events in healthy men and women: a meta-analysis. Jama, 301(19), 2024-2035. 
  6. Hill, A. V., & Lupton, H. (1923). Muscular exercise, lactic acid, and the supply and utilization of oxygen. QJM: An International Journal of Medicine, (62), 135-171. 
  7. Hale, T. (2008). History of developments in sport and exercise physiology: AV Hill, maximal oxygen uptake, and oxygen debt. Journal of sports sciences, 26(4), 365-400. 
  8. Lie, H., Mundal, R., & Erikssen, J. (1985). Coronary risk factors and incidence of coronary death in relation to physical fitness. Seven-year follow-up study of middle-aged and elderly men. European heart journal, 6(2), 147-157. 
  9. Sloan, R. A., Sawada, S. S., Martin, C. K., Church, T., & Blair, S. N. (2009). Associations between cardiorespiratory fitness and health-related quality of life. Health and Quality of Life Outcomes, 7(1), 1-5. 
  10. Imboden, M. T., Harber, M. P., Whaley, M. H., Finch, W. H., Bishop, D. L., & Kaminsky, L. A. (2018). Cardiorespiratory fitness and mortality in healthy men and women. Journal of the American college of cardiology, 72(19), 2283-2292. 
  11. Letnes, J. M., Dalen, H., Vesterbekkmo, E. K., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2019). Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study. European heart journal, 40(20), 1633-1639. 
  12. Zaccardi, F., O'Donovan, G., Webb, D. R., Yates, T., Kurl, S., Khunti, K., Davies, M. J., & Laukkanen, J. A. (2015). Cardiorespiratory fitness and risk of type 2 diabetes mellitus: A 23-year cohort study and a meta-analysis of prospective studies. Atherosclerosis, 243(1), 131-137. 
  13. Schmid, D., & Leitzmann, M. F. (2015). Cardiorespiratory fitness as predictor of cancer mortality: a systematic review and meta-analysis. Annals of oncology, 26(2), 272-278. 
  14. Myers, J., Prakash, M., Froelicher, V., Do, D., Partington, S., & Atwood, J. E. (2002). Exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. New England journal of medicine, 346(11), 793-801.